Teknologi og forvaltning

Lokhis er, teknisk sett, et hobbyprosjekt bygget og driftet av én person, og det preger hvordan det er satt sammen. To ting er verdt å skille fra hverandre: forvaltningsopplegget, som er databasen der data legges inn og rettes, og brukergrensesnittet, som er de ferdig genererte HTML-sidene besøkende faktisk ser.

Fra kilde til skjermbilde

Nye eller rettede data blir ikke tilgjengelige for besøkende med én gang de legges inn — de må først gjennom en genereringsrunde:

1. Datakilde
2. Redigering / strukturering
3. Forvaltningsdatabase
4. Maskinell generering
5. Publiserte HTML-sider

Alle skjermbildene bygges maskinelt fra forvaltningsdatabasen, i én samlet omgang, ikke ett og ett ved oppslag. Med dagens datamengde gir dette rundt 31 000 HTML-sider, og en full generering tar i størrelsesorden ett minutt. Etterpå er det nesten ingen ventetid ved oppslag — sidene er allerede ferdige filer. Prosjektets egen dokumentasjon peker på at dette valget passer for én kirkesogn, men at en database i mye større skala trolig ville trenge å generere sider enkeltvis, per oppslag, i stedet.

Eksempel: folketellingen for 1920

Et konkret eksempel på hvordan dette henger sammen: folketellingen for 1920 ble mottatt digitalt og definert som en egen kilde. Selve tellingen for hvert bruk ble registrert som én kildehendelse, og alle personene på det bruket ble kildepersoner knyttet til den hendelsen. Det eneste trinnet som krevde manuell vurdering, var å koble hver kildeperson til riktig person i persontabellen — noe som i praksis gikk relativt greit, siden de fleste personene allerede fantes der fra kirkebokmaterialet, og kildepersonene allerede var avgrenset til ett bruk. Da koblingen var gjort, ble tellingen lest inn i forvaltningsdatabasen, og opplysningene dukket opp i alle relevante skjermbilder ved neste generering.

Teknologisk levetid: modellen overlevde plattformen

Det var datamodellen, ikke den konkrete teknologien, som var ment å være den varige delen av systemet.

Den første versjonen av Lokhis besto av enkle, relasjonelle tabeller programmert i Pascal. Siden den gang har dataene blitt flyttet til flere nye tekniske løsninger, fram til dagens Access-database — uten at dette krevde omfattende omprogrammering. Fordi tabellene, spørringene og rapportene bygger på den samme underliggende datamodellen, kunne databaseverktøyets egen standardfunksjonalitet gjenbrukes hver gang. Det er dette prosjektets egen dokumentasjon trekker fram som det sterkeste beviset på at datamodellen faktisk var god: den overlevde flere plattformbytter og minst ett datamaskinhavari (gjenopprettet fra sikkerhetskopi) over 30–40 år, mens de tekniske løsningene rundt den er skiftet ut underveis.

Tekst i eget format

Tekstinnholdet er samlet i en felles katalog, skrevet som ren tekst i et egendefinert format som ligner litt på XML/HTML. Hvert tekstdokument og kapittel er registrert i en database med en entydig ID og en lenke til selve teksten, sammen med relasjonstabeller mot gård, bruk og person. Det gjør at et oppslag automatisk kan hente fram alle dokumenter som er registrert for et gitt objekt. Noen dokumenter som formidles gjennom Lokhis, ligger utenfor selve tekstbiblioteket — det fungerer i praksis, men uten samme kontroll dersom en slik ekstern tekst blir slettet, flyttet eller får ny adresse.

Bilder og kart

Bildemodulen bruker et utvalg fra et privat bildearkiv, samlet i et eget, standardisert format og koblet til gårder, bruk og personer på samme måte som tekst.

Kartmodulen har hatt en mer omskiftelig historie. På slutten av 1990-tallet ble kartverktøyet ArcInfo og systemet Lgis (landbruksforvaltningens geografiske informasjonssystem) tatt i bruk, og kartbildene i Lokhis er skjermbildekopier fra den perioden. Dette kartoppsettet ble ikke overført til ny maskin i 2014, og er derfor ikke integrert i selve Lokhis-brukergrensesnittet slik det ble utviklet rundt år 2000. I stedet er offentlig tilgjengelig gårdskart på nett tatt i bruk i et separat, testet opplegg, der bruk vises som punkter i et kartbilde og kan klikkes videre til den tilhørende siden i Lokhis.

Drift

Loen.Lokhis driftes lokalt av eieren (databaseadministratoren), som administrerer forvaltningsopplegget og kjører ny generering ved behov. Se Personvern for hva dette betyr for hvem som faktisk har tilgang til hvilke data.