Historien bak Lokhis

Lokhis er ikke resultatet av ett enkeltprosjekt, men av et samarbeid mellom to generasjoner i én familie, som strekker seg 40–50 år tilbake.

Fra papir til database

Faren i familien, Olav A. Loen, var oppriktig interessert i slekt og lokalhistorie, og skrev selv en gårds- og slektshistorie for familiens bruk i Loen. Han samlet også oversikt over etterkommere etter personer født på bruket etter 1800 — et arbeid som etter hvert omfattet mange personer, også i USA. Det var forfatteren av Lokhis-modellen, sønnen i samarbeidet, som tok på seg rollen med å forvalte og formidle informasjonen videre. Før dagens nettbaserte løsning fantes det tidligere versjoner av slektsprogram av den vanlige typen: verktøy laget for å produsere papirrapporter, ikke for oppslag på nett.

Steget til nett

Overgangen til en nettbasert bygdebase kom med forfatterens egen bakgrunn fra et annet felt: landbruksstatistikk og prosjektledelse for løsninger i landbruksforvaltningen, der offentlige fagsystemer allerede hentet og formidlet data fra mange kilder over nett (se Hvorfor Lokhis?). Programmering og datamodellering lærte forfatteren seg selv, som hobby. Denne erfaringen ble utgangspunktet for å tenke nytt om hvordan lokalhistoriske data kunne presenteres — ikke som et statisk dokument, men som en database bak et bygdebok-aktig brukergrensesnitt.

Bygdebase som begrep

Betegnelsen “bygdebase” var opprinnelig knyttet til et konkret kommersielt produkt fra selskapet Vik IT-partnar, som senere forsvant fra markedet. Loen Webinfo — familiens hobbyprosjekt — valgte likevel å bruke “bygdebase” som et generelt begrep, på samme måte som “bygdebok” brukes om den trykte sjangeren, uavhengig av hvem som har skrevet akkurat den boka. Det konkrete produktet fikk dermed navnet Loen Bygdebase, bygget etter prinsippene i Lokhis-modellen.

En større ambisjon, et avgrenset resultat

Underveis har forfatteren hatt en visjon om at det kunne etableres en landsdekkende bygdebase — med de tekniske grepene (som å generere skjermbilder per oppslag i stedet for i batch) det ville krevd i så fall. Denne visjonen er en del av tankegodset bak prosjektet, men er ikke noe som noen gang er bygget eller driftet, og forfatteren skriver selv i sin avsluttende oppsummering at visjonen ikke lenger er like levende. Det som faktisk er realisert, er Loen Bygdebase for ett kirkesogn. Se Erfaringer for en mer nøktern gjennomgang av hva som er gjort, hva som gjenstår, og hvordan forfatteren i dag heller ser en mulig framtid i eksisterende løsninger som Lokalhistoriewiki og HBR enn i en ny, dedikert bygdebase-utrulling.