Denne siden beskriver, så langt vi har kunnet verifisere det mot prosjektets egen dokumentasjon, hvordan tilgang til persondata i Lokhis faktisk er organisert i dag. Den er ikke en formell personvernerklæring, og erstatter ikke én dersom prosjektet på et senere tidspunkt trenger det.

To ulike tilgangsnivåer

Loen.Lokhis er selve hovedbasen. Ifølge prosjektets egen dokumentasjon er dette en privat slektsdatabase som kun eieren (databaseadministratoren) har tilgang til, og som driftes lokalt.

Loktest er etablert som en egen, avgrenset informasjonskilde nettopp for å gi eksterne brukere tilgang til deler av innholdet i Loen.Lokhis, uten å åpne hovedbasen direkte. Loktest er en kopi av ferdig genererte skjermbilder fra Lokhis, men skjermbilder for personer født etter 1920 er ikke tatt med. Nettbrukere får dermed kun tilgang til data fra Lokhis gjennom Loktest — aldri direkte mot hovedbasen.

Dette er det praktiske personvernprinsippet slik det er satt opp i dag: en tidsgrense (1920) fungerer som et enkelt, men tydelig skille mellom det som anses som historisk materiale og det som gjelder nålevende eller nylig avdøde personer.

Hva dette betyr for deg som leser

Dette er ikke en juridisk utredning

Prosjektets egen dokumentasjon er tydelig på at personvernvurderingene i grunnlagsdokumentasjonen ikke er en profesjonell juridisk utredning. Forfatteren skriver selv at avsnittet om lover, regler og praksis for bygdebøker og bygdebaser ble utformet i samarbeid med ChatGPT, som hjelpemiddel for å få oversikt — ikke som juridisk kvalitetssikring. Konklusjonene er forfatterens egne, foreløpige vurderinger.

Denne siden viderefører den samme forsiktigheten: det som står her er en beskrivelse av hvordan tilgang praktisk er organisert, ikke en juridisk vurdering av hva som er lov. Se originaldokumentasjonen for forfatterens fulle resonnement, inkludert forskjellen han trekker mellom bygdebøker, bygdebaser og rent private slektsprogram.

Fremtidig identitet og verifisering

Skulle Lokhis på sikt få en løsning der brukere kan logge inn og eventuelt koble sin egen identitet til en person i databasen, er det et grunnleggende prinsipp at innlogging alene aldri automatisk gir tilgang til flere, skjulte personopplysninger. Tilgangskontroll, identitetsverifisering og eventuell publiseringsrett må i så fall vurderes som separate spørsmål — se det tekniske arkitekturnotatet om fremtidig identitet i prosjektets kildekode (docs/future-identity.md) for hvordan dette er tenkt løst uten å bygge det nå.