Data i Lokhis er organisert som en relasjonsdatabase, delt inn i moduler der hver modul samler datatyper med nær tilknytning til hverandre.

De tre kjernemodulene

I tillegg er Tekst, Bilde og Kart koblet til de samme objektene gjennom egne relasjonstabeller, slik at et oppslag på for eksempel en gård automatisk kan hente fram alt registrert tekstmateriale, alle bilder og kartreferanser for akkurat det objektet.

Hovedrelasjonene i Lokhis-modellenEn kjede fra Gård til Bruk, videre til Person med tilhørende Familie, og videre til Kildehendelse, Kildeperson og Kilde. Modulene Tekst, Bilde og Kart kan hver knyttes til Gård, Bruk og Person.GårdBrukPersonFamilieKildehendelseKildepersonKildeTekstBildeKartTekst, bilde og kart kan hverknyttes til gård, bruk og person.
Figur: Hovedrelasjonene i Lokhis — fra gård og bruk, via person og familie, til kildehendelse, kildeperson og kilde. Tekst, bilde og kart kan hver knyttes til gård, bruk og person. Diagrammet er forenklet og pedagogisk, ikke et fullstendig ER-diagram.

Hvordan et oppslag henger sammen

Brukergrensesnittet følger samme logikk som et oppslag i en trykt bygdebok: fra sokn/grend, til gård, til bruk, til person og familie, og videre til kildegrunnlaget for den enkelte personen. Et familiebilde for én person viser foreldre, besteforeldre, ektefelle og barn — hentet fra personmodulen — sammen med tilknyttet tekst, bilder og kildehendelser (et “livsløp”) for samme person. Fra familiebildet kan man klikke videre til hvem som helst av de viste familiemedlemmene og få bygget opp et nytt familiebilde, slik at man i praksis kan bla gjennom hele slektstreet som databasen dekker.

Hvordan innholdet er etablert

Kildemodulen ble opprinnelig bygget fra digitaliserte offentlige arkivkilder. Personmodulen ble deretter etablert ut fra kildemodulen, med støtte fra egne dataprogrammer for å koble sammen personer og kildepersoner — dette var hoveddelen av arbeidet med å bygge innholdet. Bruksmodulen tar utgangspunkt i den eksisterende, trykte bygdeboka og matrikkelutskrifter, der gårder og bruk er behandlet som varige enheter med et eget, administrativt uavhengig løpenummer som ID. Se Kilder for mer om kildegrunnlaget og hvor fullstendig det er for ulike tidsperioder.