Kilder og kildekritikk

Kildemodulen er kjernen som resten av Lokhis er bygget videre fra, og hva som ligger i den — og hva som ikke gjør det — har direkte betydning for hvor mye man skal stole på et gitt oppslag.

Hva databasen er bygget på

Innholdet i kildemodulen ble i utgangspunktet hentet fra offentlige arkivkilder, slik de forelå etter digitalisering utført for Arkivverket. For Loen kirkesogn omfatter dette:

• Kirkebøker fra 1750 til omkring 1930
• Folketellinger til og med 1920
• Gamle skifter tilbake til 1600-tallet

Ved innlesing i kildemodulen ble materialet omstrukturert med maskinelle rutiner, uten å endre den opprinnelige skrivemåten for navn og andre opplysninger. Det betyr at stavemåter fra kildene er bevart som de sto, ikke normalisert eller “rettet” til moderne skrivemåte — noe som er verdt å ha i bakhodet når man sammenligner navneformer på tvers av tid.

Personmodulen ble deretter bygget opp fra kildemodulen: personer med interne slektsrelasjoner ble koblet til de kildepersonene de stammer fra. Bruksmodulen har et annet utgangspunkt — den er hentet fra den eksisterende, trykte bygdeboka (utgitt 1973) og matrikkelutskrifter, ikke direkte fra arkivkildene.

To faser med ulik pålitelighet

Innsamlingen har foregått i klart adskilte faser, og det er verdt å vite hvilken fase et gitt opplysning stammer fra. Materialet fra den første fasen — kirkebøker, folketellinger og skifter digitalisert for Arkivverket og bygdebokarbeidet på 1980-tallet — ble transkribert og digitalisert av personer med profesjonell kompetanse til dette, og regnes derfor som pålitelig.

Fra 2025 er det i tillegg et løpende prosjekt for å oppdatere eiendomsopplysninger fra offentlig tilgjengelige kilder (blant annet gårdskart på nett og grunnboken) etter cirka 1960. Her gjør eieren selv avskriften, og kvaliteten på denne nyere registreringen er derfor mer usikker enn for materialet fra den første fasen.

Hvor fullstendig er dette?

Dekningen er ikke jevn over tid. Fram til omkring 1930 bygger personopplysningene på offentlige arkivkilder og er tilnærmet fullstendige for de involverte gårdene og bruka. For årene etter dette er dekningen mer tilfeldig, og avhenger av hvilke private kilder — som familiehistorier, bygdebøker og bidrag fra enkeltpersoner — som har vært tilgjengelige. En bruker bør derfor lese et “tomrom” i databasen for nyere tid som et hull i kildetilfanget, ikke som et tegn på at ingenting skjedde.

Se Datamodellen for hvordan kildehendelser og kildepersoner er koblet til personer og bruk i praksis, og Personvern for hvordan nyere personopplysninger håndteres i den offentlig tilgjengelige delen av basen.